Sakte...

...men sikkert tar tilbygget til. I samarbeid med svigermor arrangerte vi overraskelsesdugnad til mannen i helgen som gikk. Han er typen som svært sjeldent spør noen om hjelp, så da fant vi ut at hjelpen måtte komme til ham. Han ble veldig glad og svært overrasket. Det tok en stund før forvirrelsen etter å ha blitt vekket av borringen fra en Hilti, i soveromsveggen fra utsiden av huset la seg, kaffen virket og sovefjeset forsvant etterhvert. Mens min mor og jeg laget kanne på kanne med kaffe og laget grønnsakssuppe til alle, ble det gjort masse i tilbygget og i hagen.
I går kveld ble varmekablene lagt i tilbygget, og forhåpentligvis blir golvet støpt i morgen.

Slik ser planløsningen på tilbygget ut:

Stuen vi har i dag er ganske liten, så det er jaggu godt vi er glade i familie og venner når vi blir over 5 stykker i stuen, for da begynner det å bli trangt. Dagens kjøkken er i grunnen ganske funksjonelt, men lite, langt og smalt. Vi er 4 i familien og når det er to voksne på kjøkkenet er det ikke så mye plass igjen til ungene.
Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å kunne ta i bruk ny stue og nytt kjøkken! Jeg er samtidig en av verdenshistoriens mest utålmodige personer, så jeg prøver å glede meg sakte (noe som er enklere sagt enn gjort). Fremover må vi bli enige om planløsning på kjøkkenet, utseende, gulv, farger på veggene etc.

Jeg kunne i grunnen tenkt meg gulv i betong/epoxy, jeg har lyst på minst en vegg med betong-tapet, fine lamper, et piano, en hjørnesofa, stuebord og...og...